Luftige ideer om Nasjonalgalleriet

Det blåser friske vinder gjennom Øivind Storm Bjerkes innlegg om Nasjonalgalleriet i Klassekampen 17. august. Luftige ideer flagrer forbi, men nærkontakten med den gamle bygningen er fraværende.

La oss først få tak i hva som må skje med huset: Når Nasjonalmuseet flytter ut av Nasjonalgalleriet, vil det bli gjennomført en del bygningsmessige endringer uansett hvem som skal bruke huset. Man kan ikke fortsette uten ordentlige adkomstforhold for handikappede. Sannsynligvis vil det bety at inngangen flyttes til baksiden via sokkeletasjen og at man får en publikumsheis. I sokkeletasjen blir det store ledige lokaler når museets verksteder forsvinner. Her er det mulig å få til bokhandel, restaurant og arealer for skiftende utstillinger.

Utflytting av kobberstikksamlingen fra sørfløyen vil gi en stor gevinst: Man får tilbake utstillingsarealer med luftig takhøyde, og publikum kan på ny oppleve en rundvandring som har vært fraværende i mange tiår. Vårt fremste kunstmuseum vil igjen få de romkvaliteter det engang hadde.

Det er bruken av denne fornyede og tradisjonsrike museumsbygningen som er oppe til debatt. Her er Storm Bjerkes forslag lite nyttige. Han vil at deler av Kulturhistorisk museums samlinger skal inn i Nasjonalgalleriet. Det fører til at Nasjonalmuseet får mindre muligheter til å ta i mot donasjoner. 

Han har også merkverdige tanker om hvordan Nasjonalmuseet skal få bruke huset. Hele 2. etasje bør reserveres for renessanse, barokk, rokokko og nyklassisisme selv om det er ynkelig hva Nasjonalmuseet har fra disse periodene. 3. etasje vil han fylle med et forskningsinstitutt med forelesningssaler. Men deler av 3. etasje brukes allerede i dag til ventilasjonsrom, og en opprustning av huset vil føre til at nye ventilasjonsrom sluker flere arealer i toppetasjen.

I Nasjonalgalleriets hovedtrapp henger to kobberplater. Den til høyre forteller at Kristianias sparebank og staten finansierte byggingen av huset. Den til venstre lister opp de mange donatorene som bygde opp museets kunstsamling. De to platene forteller om en enhet mellom bygning og innhold. De er en påminnelse om stedets historie og definerer klart dets identitet. Kulturhistorisk museum får en ny bygning på Bygdøy og kan ellers dekke sine andre arealbehov i Historisk museum og på og under Tullinløkka.

Publisert i Klassekampen 19. august 2016