søndag 4. januar 2009

Den muntre Erling Dokk Holm

”Einar (Førde) på alle kanaler”, het det en gang da NRK utvidet radiotilbudet. Lørdag 29. november hadde Erling Dokk Holm riktignok bare to lengre kommentarartikler i oslopressen den dagen (i Dagbladets Magasinet og på Etter Børs i DN) – men kanskje var det nok? Det må være anstrengende å mene noe på trykk så ofte som Dokk Holm gjør. Det kan gå ut over kvaliteten, over tiden til refleksjon og research.

En kommentarartikkel kan befinne seg et sted mellom kunnskapsformidling og underholdning, og i dagens medieverden øker skribentens markedsverdi om han fremfører nye og oppsiktsvekkende synspunkter. Men leseren blir i tvil om han bare fleiper – er dette et revynummer eller er det et alvorlig ment innlegg i samfunnsdebatten? Fortjener artikkelen å bli diskutert eller bør man bare humrende overse den: ”Han er da morsom denne Dokk Holm.”

”La folket kåre vinnerne” var overskriften på Erling Dokk Holms artikkelen i Dagens Næringsliv. Det dreier seg om arkitektkonkurransene for Deichmanske bibliotek og Munchmuseet i Bjørvika. Oslo kommune burde latt juryene velge ut fem til ti prosjekter og så lagt dem ut til folkeavstemming, hevder Dokk Holm. Han forteller ikke hvor alminnelig han mener denne nye ordningen bør være. Bør alle arkitektkonkurranser heretter avgjøres ved hjelp av folkeavstemning? Resultatet av de to Bjørvika-konkurransene skal selvsagt behandles på normalt demokratisk vis i Byutviklingskomiteen og Bystyret, men Erling Dokk Holm stoler ikke på vårt representative demokrati, det er folkeavstemming som gjelder. Det gir debatt og engasjement.

Men hvorfor skal bare arkitekturfeltet bli velsignet med ordninger som skaper slikt engasjement? Bør det ikke også gjelde offentlige utsmykkingsoppdrag? Og kanskje burde Nasjonalmuseet la sin innkjøpskomite begrense seg til å innstille på hvilke kunstverk museet skal kjøpe inn, og så kan publikum stemme inn dem de liker best?

At juryen i en arkitektkonkurranse kårer én vinner, dersom de mener at ett av forslagene er bedre enn de andre, er et hevdvunnet prinsipp som er avgjørende for arkitektene som yrkesgruppe. Det hadde blitt skrint med deltagelse fra internasjonale topparkitekter om Bent Stilluf Karlsen ikke hadde gitt seg på sitt opprinnelige forslag om at juryene skulle kåre fire likestilte vinnere i hver av konkurransene. Og Dokk Holms forslag om folkeavstemming hadde vakt internasjonal munterhet. – Men munterhet var vel det du var ute etter, Erling Dokk Holm?

Publisert i Dagens Næringsliv tidlig i desember 2008

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar