torsdag 1. januar 2009

De ti vakreste kirkene i Norge


”Hytter, hus, men ingen borge,” heter det. Og det er riktig at vi har få påkostede og store byggverk. Norge var lenge fattig og vi manglet en overklasse som kunne reise byggverk i europeisk format. Men vakre kirker fins over hele landet. Hvilke kirker som er vakrest, kan selvsagt diskuteres. Ulf Grønvold, seksjonsleder ved Nasjonalmuseet har laget en ti-på-topp-list med forholdsvis mange moderne sakralbygg. Han har villet vise at arkitektene også i vår tid er opptatt av denne bygningstype. – Kanskje fins en av hans favorittkirker i nærheten av deg!

Nidarosdomen
Den er ikke til å komme utenom, så vi kan like godt ta den med en gang: Nidarosdomen, kanskje norgeshistoriens viktigste byggverk. Vår eneste gotiske katedral, kroningskirken. Bygget over Olav den helliges grav og et symbol på Norges storhet i middelalderen. Å gjenreise den har vært et nasjonalt løft som har strukket seg over hundre år.
Det er en mektig opplevelse å tred inn i det langstrakte kirkerommet der gotikkens linjespill trekker blikket oppover. Men besøk også det vakre og meget informative museet som er innredet i den gjenreiste delen av Erkebispegården.

Sola ruinkirke
Nidarosdomen var det store unntaket. Landet hadde tydeligvis bare råd til én kirke med slike dimensjoner. Domkirkene i Bergen og Stavanger er mellomstore, men ellers er de fleste steinkirkene som ble bygget i middelalderen, enkle og beskjedne – men veldig uttrykkssterke. Massive steinvegger mot en rikt, bemalt inventar i tre. En klar geometrisk hovedform i samspill med landskapet store linjer. Jeg kunne ha valgt Søsterkirkene på Gran, Gamle Aker, Hove, Kinn, Mære eller Trondenes kirke. Men i stedet vil jeg minne om Sola ruinkirke utenfor Stavanger. En glimrende restaureringsjobb utført av arkitekt Louis Kloster.

Urnes stavkirke
Kirker skulle helst bygges i stein fordi det var et uforgjengelig materiale. Men det var arbeidskrevende og dyrt. Dessuten hadde landet godt med trevirke og lange tradisjoner for å bygge i det materialet. Derfor tillot den katolske kirke også at kirker ble oppført i tre.

I middelladeren ble det bygget stavkirker flere steder i Nord-Europa, men nå fins det mindre enn 30 igjen, og alle er i Norge (bortsett fra en som er blitt flyttet til Polen.) I Norge ble stavkirken videreutviklet, og derfor er denne bygningstypen vårt viktigste bidrag til Europas arkitekturhistorie. Kanskje er Urnes den vakreste stavkirken, det er den som er tatt med på UNESCOs liste over verdens kulturarv.

St. Hallvard kirke og kloster
Lund & Slaatto har vært et ledende arkitektkontor i det meste av etterkrigstiden. De har blant annet utformet Norges Banks hovedsete, Kulturhuset i Stavanger, Veritas på Høvik pluss Studenterlunden og Chateau Neuf i Oslo. Men kanskje har firmaets viktigste bidrag vært innen kirkearkitekturen.

Det er særlig partneren Kjell Lund som har hatt ansvaret for firmaets kirker: St. Magnus på Lillestrøm, Eidsvåg kirke ved Bergen, Carmelitt-klosteret i Tromsø og – ikke minst – St. Hallvard kirke og kloster (1966) på Enerhaugen i Oslo. En kubisk bygning med et sylinderformet kirkerom. Et hovedverk i nyere norsk arkitektur!

Kongsberg kirke
Kong Christian IV anla Kongsberg i 1624 fordi det året før var funnet sølv i nærheten. Byen vokste raskt og ble Norges nest største. Kanskje burde den også bli hovedstad? En så viktig by måtte selvsagt ha en mektig kirke, og det var da også imponerende dimensjoner over det barokke byggverket som stod ferdig i 1761: 2400 er det sitteplasser til.

Utvendig er den korsformede kirken enkel med vegger i upusset tegl, men inne er den rikt utsmykket med svulmende losjer og buktende gallerier. Alterveggen er overdådig og viden kjent. Den er en komposisjon der prekestolen er plassert over alteret og over der igjen står orgelet.

Storsalen
Ove Bang var prestesønn og en av våre viktigste funksjonalistiske arkitekter. I sin korte, men hektiske karriere tegnet han en rekke eneboliger, et bibliotek i Sarpsborg pluss Samfundshuset i Torggata og tinghuset i Grubegata, begge i Oslo.
Et tredje byggverk i hovedstaden skal det pekes på i denne sammenheng: Indremisjonssambandets bygg i Staffeldtsgate. Det er altså, strengt tatt ikke en kirke, men vi gjør oppmerksom på det fordi det rommer Storsalen den mest spennende sakrale rom i norsk funksjonalisme. I det høyloftede rommet krager galleriet dramatisk ut mens sideveggene skår innover og glir over i taket. Det bør oppleves!

Søreide kirke
En av de viktigste fornyere av norsk kirkearkitektur er arkitekt Helge Hjertholm. Hans ”oppfinnelse” er den viftformede kirken. Han lanserte den først i en konkurranse om en økumenisk kirke i Danmark i 1961. Hjertholm vant konkurransen med et skulpturelt forslag: to hender formet som blad strekker mot himmelen. Hjertholm var på den tiden assistent hos Jørn Utzon og var med å tegne Sydney Operaen, og de naturinspirerte formene kom nok derfra. Men det vifteformede kirkerommet var et meget originalt bidrag. Siden har Hjertholm tegnet flere kirker. Selv synes jeg best om Søreide kirke i Bergen (1973) som viser Hjertholms begeistring for Japan.

Ishavskatedralen
Dette er vår Sydney Opera: en moderne, skulpturell bygning som dominerer sitt landskapsrom og har blitt et symbolet for en hel by. Tromsdalen kirke, som den egentlig heter, ligger på fastlandet, rett overfor Tromsøya og byens sentrum. Samspillet mellom brua over sundet og kirken er en vakker komposisjon. Brua (tegnet av arkitekt Erling Viksjø, han med regjeringens høyblokk i Oslo) peker rett mot kirken.

Ishavskatedralen (1966) ble formgitt av arkitekt Jan Inge Hovig som en serie hvite, betongtrekanter som trappes ned i størrelse og øker igjen over koret. En djerv form som matcher et dramatisk landskap.

Mortensrud kirke
Østensjøbanen, en av Oslos T-banelinjer, ender på Mortensrud og bare noen få hundre meter fra stasjonen ligger kirken. Mortensrud kirke er tegnet av de unge, flinke arkitektene Jan Olav Jensen og Børre Skodvin. Da den stod ferdig våren 2002 ble den tatt i mot med begeistret og fort fikk den omdømme som en av de viktigste nye kirkene på mange år. ”Sakralt mesterverk”, ”En fullkommen kirke” og ”Miraklet på Mortensrud” mente avisoverskriftene.

Det er en forbausende kirke: to svaberg stikker opp gjennom gulvet, skifervegger laget av bruddstein kombinert med glassflater og minimalistiske ståldetaljer. Besøk drabantbykirken og se selv!

Vernebygget på Domkirkeodden
På Domkirkeodden på Hamar er utsikten over Mjøsa eventyrlig og stemningen fredfull. For arkitekter har stedet i tillegg en særlig betydning, for her finner man to av hovedverkene i nyere norsk arkitektur: Hedmarksmuseet inne i Storhamarlåven, tegnet av Sverre Fehn. Og ved siden av Vernebygget til Lund & Slaatto.

Vernebygget beskytter kirkeruinen på Domkirkeodden. Ruinen ligger på skrå i forhold til låven og det benytter arkitektene til å skape et spennende spill i glassflatene. Egentlig er det snakk om et bygg med en praktisk funksjon, men det har blitt en severdighet, et konsertlokale – og en glasskatedral. Egentlig ikke en kirke, men likevel det mest elskede av våre nyere sakrale rom.

Publisert Flytogets magasin i 2004

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar